herinni

Er nå også hos Wordpress, med nye bilder.

Det frister litt å, hrm, forlate blogg.no og lage ny blogg på wordpress. Sant nok, jeg når kanskje litt lettere ut til folk her, men temaene og dill på wordpress er mye bedre - jeg kan lage noe fint uten å rote noe særlig rundt med koder. Burde kanskje bli flinkere med å i det hele tatt oppdatere bloggen ofte/regelmessig først, men det er jo den siden av saken.

I dag blir det grilling hos Vanessa. Vi skal feire bursdagen til to av venninnene mine - før de har bursdag, haha - og siden det er så flott vær, hvorfor ikke grille? Faktisk er det unormalt flott vær. Var 20 grader i Bergen her i går. Bergen + sol + varmt = A MIRACLE.

Ikke at jeg klager; snarere tvert imot.

Jeg har ennå ikke fått rota meg til å gå gjennom første kapittel av Twilight og skrive ferdig anmeldelsen ennå. Snart, snart! Må innrømme at jeg bare glemmer at jeg skal anmelde boken. Det er ikke akkurat det som ligger fremst i tankene mine for tiden.

Nå går jeg straks ut og koser meg i solen med en eller annen bok. Imens får dere kose dere med disse bildene av min kusine Guro og meg på tur (i en av pappas skjorter og capsen til broren min).





Flere turbilder kommer når jeg er tilbake i leiligheten min,
hvor jeg har skikkelig redigeringsprogram og ikke bare Picasa.

Jeg liker ikke Picasa.

Bortsett fra bløtfokus-effekten. Den er gøy.









Vet ikke helt om jeg liker Picasa som redigeringsprogram.
Men det er det eneste laptopen til foreldrene mine har og jeg vet
ikke om jeg gidder å stresse med å skaffe Lightroom.

Merk at alle disse bildene er © Marcairn.

Bilder fra en tur opp på fjellet like ved, noen bedre enn andre.

Tar kanskje en tur til i morgen - da blir det flere bilder.















Jeg må innrømme at når foreldrene mine snubler over en artikkel om (veldig) unge forfattere og viser disse artiklene til meg, blir jeg en smule depressiv. Så mye som jeg applauderer 16-årige Astrid Niebuhr, opprinnelig fra Tyskland, for å ha gitt ut to fantasybøker og alt i gang med tredje, minner det meg på at jeg har skrevet siden jeg var ti - og etter elleve år har jeg ikke skrevet noe ferdig annet en skolestiler. Elleve år og alt jeg har bak meg er et lastebilstort lass av forkastede og uferdige prosjekter og idéer. BOOM headshot. Your self-confidence is now dead.

En annen side av meg blir "gammel" og arrogant. 16 år og to bøker utgitt? Er hun ikke litt vel ung? Joda, hun har sikkert mange gode idéer, skriver sikkert bra, men burde hun ikke jobbe litt mer med bøkene, dra inn litt mer erfaring? Hvor mye vet en 16-åring? Jeg vet at jeg trodde jeg visste alt når jeg visste ingenting, og jeg er nokså sikker på at det gjelder de fleste tenåringer. Selv når en 19-åring debuterer har jeg en tendens å heve hodet litt og tenke at det er nå fremdeles litt ungt; vent minst ett år.

Hvilket er litt teit av meg.

Bare fordi jeg mener at fleste ungdommer nå til dags kunne trengt å bli klasket i ansiktet av virkeligheten - meg inkludert, da jeg var fremdeles tenåring, kanskje litt også nå - betyr ikke at alle ungdommer er en gjeng selviske sytere med brunkremtryner, topper som knapt rekker til ræven og tynne tights under, sytere som tror verden er sentrert rundt dem, at de har rett og at de vet alt. Bare fordi min skriving sikkert reflekterte litt at jeg hadde i alle fall noen av disse karakteristikkene da jeg var rundt 15-18 år gammel, betyr det ikke at det gjelder alle andre unge forfatterspirer. Jeg har ikke lest noe av Astrid Niebuhr eller andre unge debutanter. For alt jeg vet er de fantastiske folk med fantastiske bøker.

Men jeg snakker også dels fra erfaring når jeg sier at joda, du kan gjerne gi ut bøker langt før du når 37, hvilket, ifølge Byavisen, er gjennomsnittsalderen for å debutere skjønnlitterært her i lille Norge, men jeg vil si at 16 år er litt tidlig. Verken du, forfatteren, eller bøkene dine, har vondt av å hente inn litt mer, vel, erfaring og kunnskap. Jeg hadde godt av det.

Hvis du føler deg trygg på å gi ut en bok så tidlig, derimot, gjør det gjerne. Bare vær forberedt på at noen forlag kan ha samme innstilling som meg.

Jeg ville heller ikke begynt med å gi ut den store, fantastiske serien du har i baklommen. Begynn heller med noe som er bra, men mindre. Men det er kanskje noe bare jeg synes.

Akk, det kan ta sin tid før det blir noen Twilight-anmeldelse eller origami-bilder eller noe i det hele tatt (annet enn vårbilder, muligens). Inntil videre er leiligheten ubeboelig. Rørene har gått tett og ført til vannlekkasje og muligens -skader på kjøkkenet. Trolig må hele gulvet legges om, men det kan jo selvsagt ikke gjøres før lekkasjen er ordnet osv. Og siden både bad og kjøkken går på det samme røret, vel, alt som virker er doen. Jeg er veldig glad foreldrene mine bor bare et kvarter unna.

Men ikke fullt så glad for at de har bare en laptop som jeg må krangle over med begge foreldrene mine og noen ganger broren min. Hvilket er grunnen til at det ikke blir noe særlig til Twilight-anmeldelser på en stund i og med jeg har bare boken liggende som fil på PC-en og selv om jeg tok den med på minnepinne, så vil det være begrenset hvor mye jeg får lest og anmeldt. Derimot har jeg tatt med kamera, så jeg kan ta noen vårbilder og bilder av noen mini-origami jeg alt har lagd her hos foreldrene mine.

Greier jeg å kapre PC-en lenge nok skal jeg også prøve å grave fram det jeg husker av kapittel 1 av Twilight og skrive ferdig den anmeldelsen.

Det jeg burde ha tatt med, derimot, er Dragon Age II. Savner den allerede. Savner Fenris, den dumme, sturende alven. Det er diverse ting jeg ikke liker ved Dragon Age II; de nye folkene er ikke blant dem. Vel, bortsett fra én (kremtAnderskremt). Kanskje to, er litt delt om Isabela. Men Fenris? GOD DAMN. Zevran og Alistair kombinert kan ikke måle seg med han engang. Bioware, jeg tilber dere.

Hvordan kan man motstå de valpeøynene?

I det minste har jeg fanfics og youtube til å trøste meg med.

De få gangene jeg får tak i PC-en lenger enn ett minutt.

Btw, jeg skal bli tante igjen. OI.

Jeg har begynt å vende tilbake min gamle hobby, origami - papirbretting.

Egentlig kan jeg ikke akkurat kalle det "min gamle hobby". Det var noe jeg drev på med i mindre grad en kort periode mens jeg hadde japansk på BHG. Jeg vurderer å ta det opp som en hobby nå, derimot. Dekorere leiligheten med artige former. Lage en uro med drager og/eller traner. Litt som dette:

Original

Matematiske origami og kompliserte origami er spesielt noe jeg har lyst å prøve meg på. For ikke å snakke om 3D-origami! Sånt fascinerer meg endeløst pluss det ville vært en artig utfordring. Jeg har lastet ned en PDF-bok med bruksanvisning til å lage alle slags 3D-figurer - ugler, katter, pandaer, drager - og det ligger en god del på youtube. Nå må jeg bare skaffe meg passende papir.

Etter hvert som jeg lager forskjellige figurer, vil jeg ta bilde av dem og legge bildene ut her.

Tenker også å begynne å lage fraktaler igjen. Vi får se.

Den svanen blir nok det enkleste å lage - av 3D-figurene, that is. Med mange av de andre må man følge mønstre over hvor den og den fargen skal plasseres. Men svanen blir nok vanskelig den også - veldig mange biter involvert.

Og som den nesten-nerden jeg er må jeg selvsagt lage en Yoda-figur - kanskje en X-wing og the Millenium Falcon også.

Kan umulig la være å lage Yoda.

Noen ganger frister det å skrive anmeldelser av filmer, trailere, spill, bøker og denslags. Spesielt Twilight. Bare for gøy. Problemet er at jeg kommer til å gjøre narr av alt og alle (spesielt Twilight). Men det er jo egentlig halve moroa (og vitsen?) med det, er det ikke. Spesielt når det gjelder Twilight.

Det jeg egentlig har mest lyst til å gjøre er å lese hele første Twilight-boken og legge ut en anmeldelse for hvert kapittel - så sant hjernen min overlever det. Jeg klandrer DoItForTheLulz. Det frister virkelig å gå inn i dybden, rive boken i stykker og analysere hver del. Og hvorfor ikke? Jeg kan lære noe av det og jeg får god underholdning. Må bare passe på å skru av størsteparten av hjernen.

Der ser dere, jeg gjør narr av den allerede.

Jeg vedder på at hvis jeg skriver en anmeldelse av Twilight og er virkelig negativ - hvilket jeg garantert kommer til å være - og Twihards leser det, så vil jeg ende opp med en god den hatemail i innboksen. Ironisk nok får det meg til å ville dybdeanalysere boken enda mer. Da kan jeg sitte og le av kommentarene like mye som jeg ler av boken. Dobbel underholdning. Det kan ikke slå feil.

Men før jeg treffer en endelig avgjørelse, vil jeg vite om anmeldelser - ikke bare av Twilight, men andre ting også - er noe dere er interessert i å lese. Selvsagt vil jeg skrive seriøse anmeldelser og ikke bare AHAHA SPARKLING VAMPIRES TROLLOLOLOL U MAD (selv om det blir noe av det også, dersom det passer). Til og med Twilight vil jeg behandle seriøst. Noenlunde.

SÅ.

Er dere interessert i å lese en anmeldelse av Twilight?

Er dere interessert i å lese anmeldelser av en annen bok? En film?

Er det noe spesifikt dere ønsker at jeg skal anmelde?

Eller håper dere å se noe helt annet i bloggen - foto, mote, interiør, mindre syteklage?

I wants ur comments, please give.

Jeg har litt for mange bøker på gang, merker jeg. Samtidig som jeg jobber med hovedserien min - hvor første bok heter Der ravner trår - har jeg minst tre andre bøker i tankene. Den ene er Den hvite hegrens flukt, om verdenen fra Der ravner trår slik den en gang var. Den andre har en midlertidig tittel, Pottemakeren, fordi jeg ikke aner hva jeg skal kalle den og hovedpersonen er en pottemaker som blir blandet inn i store ting. Blant annet kommer det en gud til landsbyen der hun bor, men hun innser at det ikke er en virkelig gud og prøver da å avsløre dette. Og den siste bokidéen er Kongemaker, som tar plass i samme verden som Der ravner trår, rundt samme tid også, men i et helt annet land. Der er nesten alle med magi slaver som slippes løs på fienden for å skape total kaos og mest mulig ødeleggelse. De få som ikke er slaver er dem som har gjort en stor tjeneste for landet på en eller annen måte - f.eks hovedpersonen, som greier å ta ting fange fiendekongen. Hun blir da gjort til archon, en magiker-hersker, hovedakelig fordi dronningen er lei av krig og vil ha penger, og dermed blir veldig glad når fiendekongen blir tatt.

Og dette er bare de store, mer konkrete idéene. Det er ikke måte på hvor mange flere bøker jeg ville hatt på gang hvis jeg regnet med hver eneste lille idé jeg har.

Jeg har litt  for mange bøker på gang og en tendens til å aldri gjøre noe ferdig før jeg begynner på noe annet. Der er mitt problem. Hvis det ikke var for det, ville det ikke gjort noe om jeg hadde hatt en del idéer til diverse bøker. Alt jeg hadde trengt å gjøre var å notere ned det viktigste så jeg ikke glemmer det, og så legge det til sides og fortsette med det jeg opprinnelig holdt på med. Men nei. Jeg har lett for å stå fast, veldig lett, og straks jeg står fast begynner jeg på noe helt annet, og når jeg står fast der begynner jeg på noe annet igjen, og sånn fortsetter det. Det er nesten sånn at jeg er så vant til å stå fast og ikke komme meg noen vei eller forandre mening midt i at straks jeg er i et kjør blir jeg nesten redd og begynner å tvile og stille spørsmål og vil ikke fortsette, som om jeg innerst inne ikke vil bli ferdig, ikke litt engang, av en eller annen høyst merkverdig grunn. Og da begynner jeg å planlegge i stedet for å skrive, skrive ned masse navn, pønske ut hva hovedpersonen skal hete, hva skjer, finne ut hva historien til hele verdenen er og fortsetter med det i stedet for å skrive, bare la det komme, bli bedre til å skrive for det går så lange perioder mellom hver gang jeg skriver at jeg begynner å bli rusten. Men så greier jeg ikke å bestemme meg for noe så jeg spør alle andre, hvilket navn liker du best, hvilken handling virker best, burde det være slik eller som dette, hvorfor skjer det, hvorfor, hvordan, hva, hvem, er dette for klisjé.

Jeg legger ofte Der ravner trår og den serien på hyllen fordi det er en serie og jeg har såpass store problemer med å gjøre noe ferdig, i håp om å begynne på noe annet med bare én bok og gjøre det ferdig så jeg får "trening" i det, får oppleve den herlige følelsen av å ha gjort et prosjekt ferdig, slik at kanskje greier jeg å gjøre serien ferdig også. Men jeg greier aldri helt å la Iore og Saáin og Blair, hovedpersonene i serien min, alene. Det skal ingenting til før jeg vil skrive om dem, før jeg får en idé. Dermed blir serien aldri fullt lagt på hyllen og jeg blir stående og sjonglere flere prosjekter om gangen fordi jeg hele tiden forandrer mening om hva jeg vil skrive på. Til slutt ender jeg opp med en haug halvferdige prosjekter jeg aldri greier å avslutte og en bøtte full av frustrasjon, irritasjon og håpløshet.

Og den onde sirkelen fortsetter og leder meg til det endelige, drepende spørsmålet:

Hvorfor skrive?

Kan jeg, med denne uviljen til å bli ferdig med noe, med disse halvhjertede forsøkene på å skrive bøker, med denne halvpolerte evnen til å skrive noenlunde bra, bli en forfatter? Burde jeg ikke bare gi opp? Burde jeg ikke gjøre noe mer fornuftig med tiden min - studere realfag og bli ingenør? Burde ikke jeg slutte å kaste vekk tiden min på drømmer og spill og liksomstudering og planlegging? Hvorfor skriver jeg fortsatt når jeg har holdt på i ti år uten å fått noe som helst ferdig annet enn stiler? Hvorfor gidde når jeg vil tjene bare noen usle kroner på noe jeg strever og sliter med hver dag? Hvorfor orke når jeg føler glede bare akkurat de første øyeblikkene jeg endelig får skrevet noe, og ellers bare føler meg irritert, frustrert og inkompetent?

Men vil jeg greie å slutte hvis jeg bestemmer meg for det? Vil jeg greie å si farvel til trioen min?

Nei.